I begynnelsen var … tegningen!

Eller var det ordet? Sunderø Art Gallery og KinoKino ønsker velkommen til like deler ord og bilder, når en prisbelønnet skulptør og et knippe av landets mest profilerte seriekunstnere stiller ut:

Jim Darbu – Lene Ask – Lars Fiske – Ida Neverdahl – Børge Lund Sindre Goksøyr – og Bjarte Agdestein, Ronald Kabíček og Endre Skandfer fra Krüger & Krogh-suksessen.

Utstillingen tar sikte på å presentere bredden i norsk seriekunst, gjennom verk som formidler dypt alvorlige tema, samfunnskritikk, burlesk feminisme, underfundig moro og rykende action. Vi ønsker også å gi et glimt av hvordan ulike kunstnere arbeider og viser prosesser fra originalskisser til ferdig trykket bokside.

Utstillingen åpner 26.05 kl 14.00, med flere av kunstnerne er tilstede.
Åpningstale ved Stavanger Aftenblads kulturredaktør, Tarald Aano.
Åpent 26.05 – 15.09 i KinoKinos åpningstider.

Tegneserier er populær lesing og det finnes knapt den avis som ikke har en halv- eller helside viet til striper. Storformat tegneserieutstillinger er likevel ingen hverdagslig sak. Derfor er det en spesiell glede for oss å samarbeide med KinoKino, i det som blir galleriets hovedutstilling i år. Ikke minst er det en glede å vise utstillingen i Sandnes, siden Rogaland de senere årene har fostret flere seriekunstnere av internasjonal kvalitet. Tre av dem er representert på denne utstillingen: Ida Neverdahl, Børge Lund og Lene Ask.

Vi har kalt utstillingen “I begynnelsen var … tegningen”. En spøkefull omskriving av første setning i Johannesevangeliet 1:1; I begynnelsen var Ordet, … Nå er ikke tittelen blasfemisk ment, og utstillingen har ingen religiøse ambisjoner. Vi ønsker bare å minne om at tegningen har en lang historie, og samtidig peke på at ordet jo også er en form for tegning; Noen har en gang gitt form til bokstavene som utgjør alfabetet. Så hva er mer naturlig, enn å invitere til en utstilling som hyller begge deler på lik linje?

Det har vært viktig for oss å vise en bredde i uttrykk og innhold. Utstillingen har derfor ingen indre, tematisk sammenheng. Den inkluderer Lene Asks såre fortelling om misjonsbarnet Rickhard, Sindre Goksøyrs dels burleske, dels kritiske verk, Neverdals fabelaktige feminisme, Jim Darbus pulp fiction-inspirerte, eksistensielle skulpturer, Børge Lunds skjeve blikk på kontorfellesskapet, Lars Fiskes herjing med kunsteliten og Krüger & Krog-gjengens utrolige spenningsserie.

Utstillingen viser både originaltegninger, trykk og skulpturer, og det er lagt vekt på å vise den kunstneriske prosessen fra skisse til ferdig bokside. For Krüger & Krog-albumet kan det for eksempel si to eller tre tegnede utkast til en og samme side. Andre kunstnere, som Ida Neverdal og til dels Børge Lund, jobber digitalt. For disse har vi gjort andre grep for å vise prosessen. Vi viser også et utvalg bøker fra kunstnerne, for å gi et innblikk i hvordan arbeidene inngår i en sammenheng.

Kunstnerne:

Jim Darbu (født i 1981). Han har en mastergrad fra kunstakademiet i Oslo og har stilt ut på en rekke gruppe- og soloutstillinger. Kunstneren er direkte påvirket av underholdningsindustrien, fra han i tidlig alder var oppslukt av film, tegneserier og å spille videospill. Besettelsen har definitivt gitt ham mye glede, men også impulser å bearbeide kunstnerisk. I en flimrende hverdag forbruker vi og absorberer nye inntrykk i et rasende tempo. Hvordan vi håndterer og behandler disse, er forskjellige fra person til person, men for Darbu har alltid svaret vært å skape kunst. Resultatet er en omfattende produksjon, bestående av skulpturer i ulike størrelser og materialer, med referanser til populærkulturen.

– Som et knust speil reflekterer jeg fragmentene av vår populærkultur og omgjør dem til skulpturer. Den omskiftelige underholdningsindustrien gir en kort oppmerksomhets-ramme, som påvirker min måte å skape på. Med et rastløst sinn og et konstant behov for å bli underholdt, går jeg fort lei av prosjekter. Jeg prøver alltid å gjenoppfinne meg selv og ønsker å presse grensene for hva som er mulig å lage i keramikk. Som en god film håper jeg at skulpturene mine reflekterer menneskelige samspill på en sannferdig måte, men det visuelle aspektet er like viktig. Som vi jo vet, er en film ikke verd å se hvis den ikke er fortalt på den riktige måten, sier kunstneren.

Å redusere Darbus kunst til tredimensjonale kommentarer til populærkulturen, er imidlertid å gjøre kunstneren urett. Til tross at arbeidene utvilsomt har humoristiske aspekt, reflekterer de også dypt menneskelige forhold, som speiler våre eksistensielle behov og indre ønsker. Darbu ikler seg her narrens klassiske rolle; han avslører en ofte ubehagelig sannhet, mens han smiler og slår vitser.

Børge Lund (født 29. august 1973) er en prisvinnende tegneserieskaper. Etter å ha tatt høyere teknisk utdannelse ved Delft University of Technology i Nederland, begynte han i 1999 å jobbe som industridesigner.

I 2007 sendte Lund inn noen tegnerseriestriper til Dagbladets seriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i Dagbladet, begynte Teknisk Ukeblad å publisere serien fast, høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet. Resten er tegneseriehistorie; I 2010 fikk Lund Pondus-prisen for Lunch. Sommeren etter utga han sitt første Lunch-album, «K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N», som på kort tid solgte ut opplaget. Sommeren 2013 fikk Lunch sitt eget blad, med utgivelse hver sjette uke. Det ble den største nye tegneserieblad-satsingen i Norge siden Pondus og Nemi, med et lanseringsopplag på 60 000. I dag publiseres Lunch i 90 aviser og blader i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Mexico, Costa Rica, Ecuador og Panama.

I alt har denne populære kunstneren nå gitt ut ni bøker.

I Lunch raljerer Lund med kjente problemstillinger. Handlingen er lagt til et kontormiljø, men hva bedriften egentlig produserer, er ukjent selv for kunstneren. Men medarbeiderne, de er definitivt gjenkjennelige! I serieuniverset finner vi blant annet notorisk irriterende Kjell, design-frelste Nico, en frustrert mellomleder og en bedriftsleder med uendelige mengder inkompetanse. Det dukes for svært gjenkjennelige situasjoner for alle som noen gang har hatt arbeidsplassen sin innen et kontormiljø!

Sindre Goksøyr (født 1975) er en fremtredende tegneserieskaper, illustratør og bildekunstner med utdanning fra Westerdales.

I tillegg til å være en betydelig serieskaper, med bidrag til en rekke aviser og tidsskrifter, er Goksøyr også svært musikkinteressert. Han har spilt gitar i bandene Piledriver og Glucifer, og var også med i innspillingen av Bare Egil Band-singelen Tagging. Musikkinteressen viser seg også visuelt, i det Goksøyr har stått for cover og plakater for en rekke band og konserter.

Goksøyr er en del av det lekne og surrealistiske Dongery-kollektivet Kunstneren har utgitt/illustrert flere kritikerroste bøker for voksne og barn, ikke minst Hrmf! og Sorry!, som vi viser originaltegninger fra i utstillingen. Utgangspunktet for Sorry! er Goksøyrs søster Marte Vexelsen Goksøyr, og utfordringene hun har i forhold til å ha Downs syndrom.

Kunstneren begynte i 2012 å tegne avisstripen Kongen din, etter manus basert på Odd-Magnus Williamsons satiriske Twitter-konto ved samme navn. Serien er hittil samlet i tre bøker, samt albumene Kongen din og Julekongen din. Goksøyrs kjærlighet til kong Harald kommer tydelig fram i de lune og hysterisk morsomme tegningene, og også i skulpturen vi viser i utstillingen.

Motivkretsen til denne kunstneren er ofte en satirisk og surrealistisk lek med hverdagens absurditeter og populærkulturelle klisjeer. Stilen er lett gjenkjennelig, preget av en bisarr humor og befriende galskap, gjengitt i rene tusjstreker og klare fargeflater. Enten han tolker lyden av et band, en vibe eller følelsen av å være menneske, alene eller i en mengde, skildrer Goksøyr den med empati og varme.

Goksøyr har mottatt mange priser for sitt arbeid, blant dem Sproingprisen og Visuelts Årets vakreste bok.

Ida Neverdal (født i 1993) er utdannet innen visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen. Neverdal har tross sin unge alder rukket å markere seg som en serieskaper og illustratør med en svært karakteristisk stil. Spesielt er hun kjent for stripeserien Gelé, hvor hun tar et saftig oppgjør med forventningene til hvordan kvinner skal oppføre seg.

Neverdal har laget tegneserier så lenge hun kan huske. – Jeg pleide å tegne mange sider og lange fortellinger, og dikterte til bestemoren min hva hun skulle skrive i snakkeboblene, sier hun.

I Neverdahls tegneserieunivers blandes virkelighet og fantasi sammen på grenseløst vis. Illustrasjonene er fargerike og til dels naivistiske. Fortellingene er surrealistiske og hun unnslår seg ikke for å blande inn fabeldyr som tohodede ulver, enhjørninger og regnbuefargede My little pony´s.

Mest av alt er kanskje serieuniverset til Neverdal preget av sterke kvinneskikkelser med bein i nesa og steke meninger, og det er fristende å karakterisere seriene som feministiske. Og selv om førsteinntrykket av bildene hennes lekent og fargerikt, finnes her definitivt også en mørkere side. I kunstnerens magiske verden finnes både himmel og helvete, balansert mot en dose hverdagsrealisme. Sprelsk er det uansett.

Neverdal har gitt ut bøkene Jelly vampire, Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt?, I’m a girl, it’s fantastic, Gelé og Moskva (sammen med Øystein Runde). Bøkene er utkommet i flere land og webserien hennes, Like an artist er delt over en million ganger. Seriene hennes er utgitt i flere aviser og i tegneseriene Pondus og Nemi.

Neverdal fikk Kulturdeparteentets pris for årets beste tegneserie i 2018, for tegneserieboken I’m a girl, it’s fantasic.

Neverdahl publiserer ofte stripene sine på Instagram. I utstillingen viser vi eksempler fra disse stripene.

Krüger & Krogh
Bak suksessen Krüger & Krogh står serieskaperne Ronald Kabíček, Endre Skandfer og Bjarte Agdestein. Historiene finner sted i Oslo, i begynnelsen av sekstitallet. Jacob Krüger og Otto Krogh er spesialister i det (fiktive) hemmelige detektivbyrået SIA (Seksjon for Interne Saker). Byrået spesialiserer seg på saker som synes å være uforklarlige, usannsynlige eller til og med overnaturlige.

Det første albumet i serien, Brennpunkt Oslo, ble utgitt i 2014. Den ble nominert til fire nasjonale utmerkelser, og vant to. Boken er nå i sin fjerde utgave. Spøkelseståken kom fire år etter, og ble rost av både tegneserie-entusiaster og kritikere.

Brennpunkt Oslo kom som et svar på kunstnernes spørsmål om hvorfor det ikke var laget noen klassiske detektivfortellinger i tegneserieformat i Norge. De besluttet da at de selv skulle skape en slik fortelling, og at den – inspirert av Hergès Tintin-fortellinger – skulle ha et karakteristisk persongalleri og en enkel spenningshistorie. Videre avgjorde de at serien skulle tegnes i en realistisk stil og at handlingen skulle legges til Oslo på midten av 1960-tallet. Dette viste seg å være en hårete ambisjon. Det tok 10 år fra ideen ble unnfanget til det første albumet så dagens lys, og fire år mellom det første og den neste albumet.

Brennpunkt Oslo slo ned som en bombe i seriemiljøet da den kom ut i 2014, for få eller ingen hadde hørt om disse kunstnerne før og enda færre visste at albumet var på gang. Mediedekningen ble tilsvarende, og albumene fikk Pondusprisen 2014 og Sproingprisen 2015 (beste norske serie 2014) og ble nominert til Visuelts “Årets Vakreste Bøker 2014” og “Årets Nyskapning” (ThMDLs mediepris).

Krüger & Krogh handler om samarbeid (og mye forskning), og alle tre kunstnerne deltar i de ulike stadiene av den kreative prosessen. Skandfer og Kabíček håndterer hovedsakelig manuskript, dialog, oppsett og farge, mens Agdestein tegner og gjør det endelige designet.

Krüger & Krogh tegnes for hånd, og avansert digital fotoproduksjon anvendes bare i den endelige prosessen. Agdestein begynner med å skissere sidene med blyant. Så flytter og endrer han elementer og limer inn nye tegninger oppå dårlige eller feil tegnede rammer, til han er fornøyd med resultatet. Han bruker ulike materialer for å gjøre skissen så god som mulig, før han starter på det endelige utkastet med svart blekk. Noen ganger lager Agdestein flere versjoner av en side. Dette forklarer hvorfor samme bokside kan ha forskjellige tegnede versjoner i utstillingen. Når skissene er ferdige, blir sluttresultatet skannet og prosessen sluttført i Photoshop.

Lene Ask (født 1974) er fotografillustratørtegneserieskaper og barnebokforfatter, og forholdsvis nykommer innen tegneserieformatet. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Praha og Rogaland kunstskole. Ask debuterte med tegneserieromanen Hitler, Jesus og farfar, om en ung jente fra sørvestlandet som reiser til Tyskland på jakt etter en farfar som hun aldri har møtte. For denne vant hun Sproingprisens debutpris og Kulturdepartementets tegneseriepris. Boka ble også valgt til Stavanger biblioteks leseprosjekt Hele Rogaland leser i 2011. Høsten 2009 kom oppfølgeren Da jeg reddet verden som er Asks refleksjoner rundt en reise til Tanzania. Ask har også forfattet familien Rotte-bøkene og illustrert andres bøker, blant annet bøkene av Andrea Bræin Hovig, om Ville Wilma.

Kjære Rikard ble til etter at Ask fant en brevsamling i Misjonsarkivet i Stavanger. Med utgangspunkt i brevene forteller hun den sanne historien om Rikard Jakobsen, misjonærsønnen som ble født på Madagaskar i 1875. I utstillingen viser vi originaltegninger til Kjære Rickhard og et heftet Ask skapte til Bokvennen, om forfatteren Olaf Hauges brevveksling med Bodil Cappelen. Vi viser også Asks håndtegnede kopier av brevene til boken og heftet, og en film om hennes nyeste prosjekt, tegneserien De siste vitnene, om erfaringene til overlevende fra krigssoner.

I motsetning til illustrasjonene i hennes tidligere bøker, er arbeidene i utstillingen tegnet naturalistisk, med en løs strek. Ask tar gjennom Kjære Richard opp viktige temaer, om ansvaret foreldre har for barn de setter til verden, sett opp mot kallet om å virke på misjonsmarken. Hver illustrasjon bærer på en stor fortelling, om sorg, savn, vennskap og kjærlighet, og det er ikke vanskelig å forstå at kunstneren fikk stor oppmerksomhet da boken kom ut.

Lars Fiske (født i 1966) betraktes som en av landets mest betydningsfulle seriekunstnere. Fiske er genuint opptatt av kunst. Mange av hans beste verk omhandler kunstnerliv, ofte sett med et visst skråblikk; Pompøs selvopptatthet i den litterære og kunstneriske verden er tema i flere av seriene hans. Gjennom årene har han utviklet og opparbeidet en særegen, stilisert tegnestil, der perspektiver og proporsjoner er forvrengt. Tegningene er ofte holdt i svart-hvitt, eventuelt med dempet fargesetting.

 

Fiske har skapt flere korte tegneserier og også to album om den falske poeten Matje: Matje: Debutanten (1996) og Matje-ism (2000), som vi viser arbeid fra i denne utstillingen. I tegneserieromanen Grosz – som vi også viser verk fra, forteller han historien om den radikale tyske tegneren og maleren George Grosz (1893-1959). Boken går rett inn i høydepunktet i livet til George Grosz, når det bokstavelig talt smeller, og hans knivskarpe stil oppstår.

Lars Fiske har også hatt flere prosjekt sammen med forfatter og kunstner Steffen Kverneland. Blant annet Olaf G., om kunstneren Olaf Gulbransson og deres reise inn i Gulbranssons verden. Boken er oversatt til tysk og svensk.

Fiske og Kverneland har også gitt ut fembinds-verket Kanon, om kunstnerne Edvard Munch og Kurt Schwitters. Fiskes historie om Schwitters ble siden samlet i boken Herr Merz, som er oversatt til tysk og nederlandsk.

Andre utgivelser av Fiske er billedbøkene Kom, så løper vi, På tre hjul og I farta med farfar. I 2014 ble Min stil, en samling av hans illustrasjoner fra 1984 til 2014, utgitt.

Fiske’s illustrasjoner har blitt publisert i en rekke aviser og publikasjoner, blant annet svenske Dagens Nyheter og Nöjesguiden, Natt og Dag og Aftenposten, hvor han hver uke illustrerer en petit i A-magasinet.

Lars Fiske var festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen i 2007. Han har også stilt ut på Galleri F 15, Henie Onstad Kunstsenter og Tegnerforbundet.

 

 

Leave a Reply