Vi gratulerer vår kunstner Heidi Øiseth med flott utstilling i Kunstnerforbundet (Oslo)! I From Dust to Dawn viser Øiseth monumentale veggarbeider som ved første blikk kan minne om malerier eller tekstilarbeid. Men går vi helt inntil, oppdager vi at dette er tegninger og tynne tusjlag på upreparert lerret, her og der med håndsøm og restmaterialer av ulike stoffer.
Bak hvert verk ligger det en tålmodighetskrevende og intuitiv arbeidsprosess. Kunstneren har bevisst påført og skrapet ut, skapt mønstre, skyggeflater og linjer, men også latt tiden sette sine tilfeldige spor. Her finner vi både støv, slitasje og hverdagslige flekker.
Det er en langsom skapelsesprosess. Det oppleves som om det oppstår en dialog mellom tilfeldige hendelser og kunstnerens egenvilje. At når Øiseth fører hånden over lerretet så fletter hun inn tanker om tiden som går og rommet hun befinner seg i. At hun reflekterer over eget liv og historie, at hun lagrer erfaring – husker og fortrenger.
Slik trer verkene fram, nærmest som dagboknotater. En indre samtale eller bearbeidelse av noe som har skjedd. Tanker, hvor alt som er personlig også henger sammen med det som skjer i verden utenfor. Hvor det utenfor smitter over på det innenfor.
De tegnede teppene framstår som en utforskning av noe eksistensielt; hvor også de store formatene vitner om viktigheten av det kunstneren vil si.
Å forholde seg til arbeidene føles nærmest som arkeologi, hvor ulike historier kan avdekkes. Fortid og nåtid knyttes sammen, og åpner for refleksjon rundt påkjenningene etter krig, flukt og katastrofer. Minnene om slike traumatiske hendelser lever videre i generasjoner, og kunstverkene utforsker hvordan de former både enkeltmennesker og samfunn. Traumene reflekteres også i titlene; «The Bell String», «Glittering on Dark Sea» og «Precipice»: Det å befinne seg på kanten, i en overhengende farlig situasjon.
Verkene består av lag over lag, tidsepoke etter tidsepoke, slik alle fortellinger gjør. Både den om verden og den om oss selv. Tiden dekker over hendelser og vi mister muligheten for å korrigere eller gjøre om det som skjedde. Det kan ikke gjøres ugjort og spørsmålet om det fantes alternativer vil stå ubesvart. Vi kan ikke gjøre om igjen et forlis eller en krig.
På gulvet hviler skulpturelle objekter av kasserte stoffrester. Noe vi ellers rydder bort eller kaster. De er sydd tett og hardt sammen, tråden holder undertrykkelse, avmakt og skam på plass. Her skal ingenting sive ut.
Traumer er bearbeidet, sting for sting.
Se flere av Øiseths arbeid her
Heidi Øiseth er aktuell med utstilling i overlyssalen i Kunstnerforbundet, Oslo, 20.02.—30.03.2025
Foto: Precipice 2 (rett frem) og Endurance (til høyre), Thomas Tveter, Kunstnerforbundet i Oslo
