Tegningens poetiske dimensjon

ANIMA – ANIMUS er en utstilling utviklet spesielt for Sunderø Art Gallery, for visning i Skur 2, Stavanger. Utstillingen byr på tegnekunst av ypperste klasse, hvor fire av landets fremste kunstnere presenterer ulike innfallsvinkler til utstillingens tematikk (foto: “Folding´s Roses II” Snøfrid Hunsbedt Eiene).

Utstillingstittelen refererer til det latinske ordet “animus”, en etymologisk forløper til det norrøne ǫnd (ånd). “Ånd” ble i filosofien brukt som betegnelse på menneskesinnet eller sjelen, i motsetning til det kroppslige og fysiske. Begrepet legger til grunn at mennesket er bærer av et dødelig legeme og udødelig ånd.

Som ensbetydende med “sjel” er “ånd” et viktig begrep i mange religioner. Her er ånd ikke bare bærer av kognitive, intellektuelle funksjoner, men også av edlere emosjoner som kjærlighet og barmhjertighet.

Tittelen viser også til primære arketyper i Carl Gustav Jungs analytiske psykologi. Her er anima og animus beskrevet som det kollektive ubevisste, hvor man hos mannen finner et feminint indre uttrykk: anima, og hos kvinnen et mannlig: animus. Anima og animus sies å manifestere seg i drømmer og å være en av kildene til kreativ evne.

Utstillingens fire kunstnere har alle sin særegne uttrykk. For de tre kvinnelige kunstnerne manifesterer dette seg i hyperrealistiske tegninger, mens Magnar Moens uttrykk er abstrakt.

Solveig Bergene (Oslo, f 1985) arbeider ofte i store format. Den unge kunstneren har mottatt flere stipender (blant annet fra Kulturrådet), og har vist arbeider i en rekke separat- og gruppeutstillinger (Nettside).

I Bergenes plansjelignende tegninger finner vi gjenklang av historiske metoder for å organisere og formidle informasjon om flora og fauna. Kunstneren interesserer seg for perioder i historien da vitenskapene var på vei inn i det moderne; eksempelvis 1800-tallet og Victoriatiden. Bergene betrakter disse periodene som en grensetilstand mellom det subjektive og objektive, hvor naturvitenskapen og kunnskapen om verden generelt bar preg av overtro, misforståelser og subjektivitet. Et gjennomgående tema i arbeidene er mystisisme, kuriositetskabinetter og naturhistorie, men utstillingen viser også rene naturstudier og mer surrealistiske motiv.

Et eksempel er ”Nyfødt gråhval”, som er tegnet i 1:1 forhold til en nyfødt gråhval. Kunstneren har her vært inspirert av hvordan eldre undervisningsplansjer er bygd opp; Hvalen er tatt ut av sitt miljø og plassert alene på et ark uten bakgrunn, men Bergene har lagt vekt på å gi øyet et menneskelig preg. Slik humaniserer hun dyret for at vi skal kunne identifisere oss med det.

Snøfrid Hunsbedt Eiene (Stavanger, f.1942) er både kjent for sine nonfigurative malerier og trykk og sine hyperrealistiske tegninger. Eiene er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland og Vestlandets kunstakademi. Hun har stilt ut på en rekke gruppe og soloutstillinger, har mottatt en rekke stipend og er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Stavanger kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri m.fl. (Nettside).

Som mange andre kunstnere bruker Snøfrid fotografi som forelegg når hun tegner. Men kameravinkelen og billedutsnittet skaper underlige proporsjoner: Linjene i husene er en anelse forskjøvet, for kameralinsen justerer ikke fordreiningen av perspektivet, slik øyet vårt gjør. Forskyvingen gjør noe med hvordan vi oppfatter bildene, kanskje virker de enda mer som dokumentert virkelighet?

I tegningene av hus er papirflatene ikke helt fylt ut. Vi kan tolke det som om minnet om husene og de som bodde der begynner å bli vagt, utvisket. Med dette grepet blir tegningene ikke bare av forlatte hjem, men også portretter av tiden som går, og en påminning om vår egen sårbarhet i møte med livets forgjengelighet.

I tegningene av broderi og blomster er motivet forstørret inntil det abstrakte. Det er nesten som vi føler at vi kunne gått vill mellom foldene. Hva ville vi i så fall finne der inne?

Rose-tegningene viser fullt utsprungne blomster. Vi gleder oss ved synet, men vet også at dette øyeblikket snart vil være over. Rosen vil visne og felle bladene, duften og fargene vil svinne hen. Tegningene bli dermed en slags doble portretter: De viser øyeblikkets fortryllelse, men også tidens forfall.

Bildene til Snøfrid er lavmælte, mentale landskap. De er minner om noe som er i ferd med å bli borte, og en påminning om vår egen begrensede tid på jorden. Og mens husene i bildene langsomt vil synke sammen og gå tilbake til naturen, vil kanskje rosene blomstre i år etter år. For naturen er undergangen altså ikke endelig.

Magnar Moen (Bergen, f. 1945 ) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. Han er kjent for sine organiske kulltegninger i stort format, en stil han har bearbeidet gjennom hele sitt kunstnerskap. Moen hadde sin første separatutstilling i 1974, har mottatt en rekke stipender, og er kjøpt inn av flere offentlige institusjoner, blant annet Kunstmuseene i Bergen og Norsk kulturråd (Nettside).

I Moens vakre tegninger flyter trekull og sot over det hvite papiret i flyktige former. Det er nesten som om linjene og kurvene bærer på muligheten til å endre form for vårt blikk. Dette er en kunstner som har valgt å fordype seg i en smal motivkrets, hvor han på intuitivt vis formidler det visuelle; Størrelse, kontraster i lys og mørke, linjespill og rom, i nyanser av sort, hvitt og gråtoner.

Tegningene framstår som kunstnerens stille åndedrag, noe gjennomført sanselig. Kullstiften flyter over papiret, det er en følsomhet i hånden, en vilje i blikket. Moens bilder er lette å tre inn i, men har uendelige muligheter for tolkning hvis vi bare gir oss tid og lar sansene råde.

Vi aner i streken en nærmest hertervigsk tilnærming til motivet; den besjelede naturen. Kunstneren viser oss naturens poetiske dimensjon, abstrahert til ren form. Det er som om han har fanget inn selve tilværelsens ånd.

Vanna Bowles (Oslo, f. 1974) er kjent for sine fotorealistiske svart-hvitt-blyanttegninger, tredimensjonale skulpturtegninger og installasjoner. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Universität der Künste i Berlin, Hovedskous målarskola i Göteborg og Gøglerskolen i Århus. Hun har deltatt i en rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland, har hatt flere utsmykkingsoppdrag og har mottatt en rekke priser og stipender. Arbeider av Bowles er innkjøpt av blant annet Lillehammer og Malmö Kunstmuseer (Nettside).

I mange av Bowles tegninger finner vi surrealistiske og teatralske innslag. Kunstneren er kjent for å utforske de fysiske grensene mellom bilde og skulptur, idet hun bokstavelig talt lar tegningene vokse ut av rammen.

Bowles bruker gamle svart-hvitt-fotografier som utgangspunkt når hun komponerer. Motivene framstår dermed gjenkjennelige og på samme tid både litt gammelmodige og tidløse. Personene er ofte avbildet med øynene lukket eller unnvikende blikk. De framstilles i sårbare situasjoner; Sovende, i en sykeseng med en lege ved siden, drømmende med eføy voksende ut av hendene…

Det er grensene mellom det siviliserte mennesket (kulturen) og naturen som er gjenstand for kunstnerens interesse. Vi ser blomster lagt på et bryst, et fossefall fra et hjerte, et buskas med fugler i, som vokser ut fra et hode. Naturen fungerer her som en metafor for det ubevisste; følelsene vokser vilt og kan ikke temmes, de er utenfor individets kontroll.

Grunntonen er imidlertid sart og poetisk, gjennom disse bildene blir vi konfrontert med vår egen sårbarhet og dødelighet.

Bortsett fra Bush Stories og Falling, er ingen av Bowles bilder vist i Norge før.

ANIMA – ANIMUS 14. – 29. oktober
Åpning: Lørdag 14. okt. kl 13.00 (- 17.00)
Åpningstider: Onsdag – søndag kl. 12.00 – 17.00
OBS! Lørdag 28. oktober kl. 12.00 – 15.00 / Søndag 29. oktober kl. 15.00 – 17.00

Leave a Reply